Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter!

Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hålogaland avis
MENY
HIH må underlegges Tromsø

FOTO: Høgskolen i Harstad

HIH må underlegges Tromsø

Regionrådet har konkludert

Skrevet av:
Publisert:
Annonse

FREMTIDIG STRUKTUR FOR HØYERE UTDANNING I NORD-NORGE

Kunnskapsdepartementet (KD) sendte i mai ut brev til alle institusjoner i Universitets- og høyskolesektoren (UH) der de ba om innspill til arbeidet med fremtidig struktur for høyere utdanning. Innspillene skal danne grunnlaget for en stortingsmelding om struktur (strukturmeldingen) som skal legges frem våren 2015.

Det første formelle steget på vei mot denne er regionmøtet i Bodø den 5. september der institusjonene er bedt om å komme med sine forslag til strukturendringer i Nord-Norge. Universitetet i Tromsø (UiT) har stilt seg positive til initiativet fra KD om å styrke faglig kvalitet og robusthet i norsk høyere utdanning og forskning. UiT har signalisert at en videre utvikling av sektoren må bygge på de samme premissene som ved de to fusjonene UiT allerede har vært gjennom: det må etableres en faglig integrasjon som styrker fagmiljøene og som over tid gir større strategisk handlingsrom og økt konkurransekraft innen forskning og utdanning.
Vurdert fra dette premisset kan man anføre at Høgskolen i Narvik og UiT i dag utgjør Nord-Norges totale fagmiljø innen realfag og teknologi.

Det ligger dermed et stort faglig potensial i at disse miljøene slås sammen. En slik sammenslåing vil danne grunnlaget for etableringen av Nord-Norges teknologiske høyskole som en integrert del av UiT, med flere studiesteder. Her kan ingeniørfag forenes med sterke grunnforskningsmiljøer med basis i de disiplinorienterte universitetsfagene (fysikk, matematikk, kjemi, informatikk, biologi og relevante samfunnsfag og helsefag). Dette vil bli et slagkraftig fagmiljø som er rustet for forsknings- og innovasjonsgjennomslag både nasjonalt og internasjonalt. Videre vil det gi grunnlag for en mer rasjonell og relevant utdanningsprogramportefølje som igjen vil styrke landsdelens evne til å møte behovet for ny kunnskap og høykompetent arbeidskraft til samfunns- og næringsliv i nord.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har sitt hovedsete i Tromsø, men driver også sykehusene i Narvik og Harstad. UNN har signalisert at det fra deres side er et sterkt ønske at utdanningsinstitusjonene i det samme området fusjonerer. Dette vil gi mer rasjonell drift gjennom felles studieprogram og bruk av kompetanse på tvers av organisasjonene. Videre innebærer det etablering av gjennomgående studieløp til master- og phd-nivå i sykepleiefaget.

Likeledes trekkes det fra UiTs side veksler på innføring av 5-årlig lærerutdanning. Per i dag er UiT alene i landsdelen om å være i besittelse av den faglige kompetansen som kreves for en slik omlegging av lærerutdanningen. I tillegg har UiT allerede erfaring med å drive denne utdanningen ved flere campus – slik de har gjort etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark. Regjeringens ambisjon om en 5-årig lærerutdanning fordrer at man har utdanningsinstitusjoner som kan leverer dette – ved å koble seg på UiT posisjonerer Narvik og Harstad seg til å bli vertsbyer for denne type lærerutdanning.

Posisjon:
I all diskusjon om UH-sektoren er det viktig å ha med seg at forskning og høyere utdanning representerer nasjonale interesser. Formålet med landets forsknings- og utdanningsinstitusjoner er å løse nasjonale problemstillinger. Da UiT ble vedtatt etablert i 1968 var det med sikte på å styrke nærings- og samfunnslivet i Nord-Norge ved å øke tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft i landsdelen. Det var en nasjonal interesse den gang å gi landsdelen «hjelp til selvhjelp». Siden da er UiTs samfunnsoppdrag ytterligere spisset og ambisjonsnivået er at den nordnorske befolkningen skal ha tilgang på gode utdanninger og forskning på høyt internasjonalt nivå.

For å realisere kunnskapssamfunnet er utdanningsinstitusjoner som leverer forskning og utdanning av høy faglig kvalitet og som er konkurransedyktige internasjonalt våre viktigste verktøy. Endringer i det nordnorske UH-landskapet må gjenspeile en slik tankegang. Forskning og høyere utdanning er for viktige for samfunnet til at de ende opp som kretsmesterskap.
For landsdelen som helhet bør vi løfte blikket og se mot det overordnede og aller viktigste. Nemlig at en hver endring i strukturen i landsdelen skal kulminere i et utdannings- og forskningstilbud som:

1.
Er kvalitativt konkurransedyktig internasjonalt. 2. Bidrar til å sikre nasjonen og landsdelen med høykompetent arbeidskraft. 3. Løser problemstillinger av nasjonale interesse gjennom anvendt forskning i
og for landsdelen.
Vårt mål er at UH-landskapet i Nord-Norge skal spille på A-laget nasjonalt og internasjonalt.
De to desidert viktigste nøkkeltallene for objektiv måling av kvalitet i forskningen er: antall innrapporterte publikasjonspoeng og evnen til å vinne frem i konkurransen om de såkalte «EU-midlene». Sistnevnte oppfattes i sektoren som en indikator på en institusjons internasjonale konkurransekraft.
I det offentlige ordskiftet som har vært siden strukturspørsmålet ble reist har institusjonene i landsdelen blitt portrettert som nærmest likeverdige parter. UiT og UiN fremstår som landsdelens likeverdige giganter. Tar man derimot et dypdykk i tallmaterialet ser bildet radikalt annerledes ut.

2
Tallmaterialet som er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) er entydig og kan sies å underbygge tidligere universitetsrektor Jarle Aarbakkes retoriske poeng: «Vi spiller i Champions League, mens de konkurrerer i Adeccoligaen».
Strukturen i Nord-Norge må bygge på faglige synergier som kan oppnås gjennom sammenslåinger av institusjoner. Det er vanskelig å se for seg at overføringene til sektoren vil øke nevneverdig i overskuelig fremtid. Nøkkelen til styrket faglig kvalitet og robusthet i norsk høyere utdanning og forskning ligger i strukturreformen. For å sikre landsdelens konkurransekraft i denne arenaen er det helt essensielt at overlappende og kompletterende miljøer samles og integreres på et vis som styrker det Nordnorske utdanningslandskapet og som over tid gir større strategisk handlingsrom for institusjonene.
En tilleggsdimensjon er at Harstad og Narvik er de to største byene i Hålogalandsregionen - landsdelens tettest befolkede region med tett på 120.000 innbyggere. Regionen sogner naturlig til Tromsø. Blant annet kan nevnes at reiseavstanden til Tromsø er kortest og begge byene har sykehus som hører inn under UNN.

3
Konklusjon:
Ofoten og Sør-Troms har alt å tjene på å se mot landsdelens sterkeste fagmiljøer når fremtidig struktur skal legges. Det betyr at Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik og Norges Arktiske Universitet - Universitetet i Tromsø bør bli en enhet.
Gevinstene ved dette vil være:
- -
-
tilgang på 5-årig lærerutdanning lokalt i Narvik og Harstad. etablering av gjennomgående studieløp til master- og phd-nivå i sykepleiefaget. Etablering av Nord-Norges teknologiske høyskole med studiesteder Tromsø og Narvik, og økte muligheter for å kjøre desentraliserte forkurs og kull i Harst
ad.
Med hilsen Sør-Troms regionråd


Kommentarer